Hvorfor jeg sluttet å scrolle

Det begynte med at jeg åpnet Facebook en tirsdag morgen og innså at de første fjorten innleggene ikke var fra noen jeg kjente. Ikke én. Fjorten algoritmevalg på rad — AI-bilder, sponset innhold, en fyr som er sint på Sverige, en reklame for et madrass-abonnement.

Og et sted, langt nede, lå et bilde fra elgjakta til kompisen min. Som jeg aldri fikk se. Fordi algoritmen bestemte at en AI-hund var viktigere.

Du er ikke brukeren. Du er produktet. Og produktet har gått ut på dato.

Så jeg lukket fanen. Og åpnet en editor i stedet. Begynte å bygge dette stedet — en hjemmeside. Ikke en profil, ikke en feed. En faktisk plass på internett som er min.

Hva endret seg

Da jeg sluttet å scrolle, fikk jeg tilbake noen timer hver kveld. Det første jeg gjorde var å forstå hvor lite jeg faktisk hadde lest siste året. Mengden timer i Facebook-feed-en var ikke proporsjonal med hva jeg lærte eller hvem jeg holdt kontakt med.

Andre ting jeg merket:

• Søvnen ble bedre. Den blå glødende rektangelen før sengetid er en lavterskel-stressfaktor.
• Jeg savnet ingen. De jeg bryr meg om finner andre veier. SMS finnes fortsatt.
• "Hva er nytt" som spørsmål mistet litt av kraften sin. Jeg har ikke en kontinuerlig stream av "nytt" lenger. Det er greit.

Hva jeg bygger i stedet

Denne sida. Et lite univers av subdomener — bake.geish.no, hund.geish.no — der hvert prosjekt får eie sin egen flate uten å konkurrere om oppmerksomhet på en plattform.

Et manifest om hvorfor du burde lage din egen side. En stue der jeg inviterer noen inn til samtale. En blogg jeg skriver i når noe fortjener 800+ ord.

Det er ikke skalerbart. Det er ikke optimalisert for engagement. Det er det som er poenget.

Det er roligere her

Du leser denne posten. Det betyr at du fant veien hit selv — gjennom en lenke fra noen du kjenner, fra en webring, fra et søkeresultat som ikke var sponsret. Det er en god ting. Velkommen.